onsdag 12. desember 2007

Jeg vil ha nye klær nå

Julenissen

Noe jeg har tenkt litt på i det siste, er hva julen egentlig handler om. Historien om Maria og Josef og at Jesus ble født. Mange forbinder jo jul med julenissen, og jeg har undret meg over hva julenissen egentlig har å gjøre med jul. Er det en sammenheng mellom den og bibelhistorien? Jeg kom frem til at: nei, det kan den vel ikke. Men jeg skal fortelle deg en liten ting. I fjor på denne tiden hadde vi prøve i tysk, om St. Nikolaus, som etterhvert har blitt julenissen. Og hans tittel var faktisk Bischof Nikolaus von Myra (Myra er en by i Tyrkia). Hvorfor ble han en helgen? Det kan jeg fortelle deg.


Et år ble en avling av korn helt ødelagt. Det ble hungersnød. Og det va ikke noe mat igjen. Ungene gren og skrek etter mat, men konene hadde ikke korn de kunne lage brød av. En dag kom det et skip i fra et ukjent land. Skipet var lastet med masse, masse korn. Biskop Nikolaus spurte kapteinen om de kunne få litt av kornet. Men da sa kapteinen at alt kornet var veid, og at de ble straffet dersom de ikke hadde med seg like mye når de kom fram der de skulle. Da sa biskopen at han kunne love kapteinen at uansett hvor mye korn de fikk, så skulle det være like mye korn igjen på båten når de la t kai der turen va slutt. Kapteinen så på alle de sultne ungene og tenkte at uansett hva som skjedde med han så skulle han gi korn til disse folkene. De lastet på land så masse korn at det kunne vare heilt til neste avling. Folket takket Gud for at de hadde Nikolaus som talsmann. Ved avskjed sa biskopen til kapteinen at han ikke trengte å være redd, for han lovte at i Guds navn skulle han ha så masse korn så han trengte når de kom frem. De reiste av gårde.

Når de kom frem t kaia der de skulle legge til, og veide kornet, var det like masse korn nå som da de reiste avgårde. Folk snakket seg i mellom og de sa at biskopen virkeligt va en hellig mann!

torsdag 29. november 2007

Jul og reklame

En dag jeg kom hjem fra skolen, satte jeg meg ned ved kjøkkenbordet for å spise middag. Med det første jeg satte meg la jeg merke til en bunke med utallige reklameblader og foldere. Det er helt utrolig hvor mye post det kommer i løp av desember måned. De er røde, grønne, hvite, lilla, sølv og gull, julens egne farger. Det er noe eget med dem. Ett minne om jul. Mange mener reklame er negativt og at det påvirker en alt for mye. Men er ikke det hele cluet med reklame?

Jeg må innrømme at jeg har tittet i nokså mange reklameblader i år. Jeg hadde nemlig ikke peiling på hva jeg skulle ønske meg til jul. Nå derrimot har jeg klart å ruske sammen enn del og laget en ønskeliste. Det er utrolig hvor mye det finnest på markede; mobiltelefoner, Mp3-spillere, møbler, spill, konfekt osv. Du kan ønske deg utallige ting, men alikevel er det vanskelig å finne på hva du vil ønske deg. Er det fordi vi lever i en verden der alle har alt?

Mor sa til meg at det var så vanskelig å kjøpe julegaver. Ungene nå til dags har alt de trenger. Det er nesten umulig å bare gå ut å kjøpe noe. Du må vite hva de ønsker seg eksakt. Og så kjøpe dette. Men hva blir morroa da? Dersom du vet hva som skjuler seg bak det flotte innpakkningspapiret til hver eneste en av gavene. Jeg selv synes det er litt dumt når jeg vet hva jeg får til jul. Det er mye kjekkere viss jeg kan åpne en gave og bli glad og overrasket over det jeg får.







Jeg vil altså konkludere med at reklame er koselig og nyttig, spesielt nå i juletidene, og at julegavene burde bli mer en hemmelighet, slik som før i tida!

onsdag 14. november 2007

Damene først?


Jeg irriterer meg temmelig mye over denne og de nyere Bohus reklamene. De nye reklamene fremstiller kvinner som patetiske, undertrykte husmødre som må ha mannens tillatelse for å kjøpe et nytt bord, en ny stol o.l. Mens i denne reklamen sier de at vi bare kan drite i mennene. Innredning handler om oss kvinner. Er ikke det det vi kan kalle en motsetning?

Nå fremstiller plutselig Bohus' reklame menn som uinteresserte, dumme individer, som hverken vil eller klarer å tenke på fornyelser i hjemmet. Det er jo helt idiotisk. Jeg tror menn nå til dags både har god teft og god interesse for slike tema. De er opptatte av å ha det nyeste og stiligste til hjemmet. Hva er det da med reklamemakerne som må ty til disse 50-talls klisjeene?

Nå som det er så mye snakk om likestilling. Hva med denne situasjonen? Dersom kvinner hadde blitt fremstillt på samme måte i en reklamesituasjon, hadde den blitt fjernet glatt på grunn av diverse ombud og forkjempere.

Mange menn liker å fremstille seg som gentlemenn. Jeg tror at i de fleste tilfeller, vil en mann lytte til en eventuell "bedre halvdel" i en innrednings situasjon, men det betyr hverken at denne bedre halvdelen skal bestemme alt, eller at mannen er likegyldig.

Min teori på denne reklamen er at menn nå vegrer seg for å gå på Bohus å handle dersom de skal ha noen nye innrednings objekter. Og det av den enkelte grunn at Bohus virker mannefiendtlig. I et samfunn av stadig flere enslige, der mange av disse enslige er menn, kan jeg ikke forstå at en slik overdrevet kvinnerettet reklame kan gi god butikk for Bohus.

lørdag 10. november 2007

Grandiosa Full Pakke - ikke til barna

Reklamen for Grandiosa Full Pakke ble en sikker slager. Spesielt reklamesangen ble veldig populær. I april i år ble ”Hits for Kids 17” sluppet ut, med pizzasangen som det første sporet på platen. Platen har solgt over 48.000 eksemplarer og det gleder pizzaprodusenten Stabburet.

Sangen ”Full Pakke” er skrevet av låtskriver Lars Kilevold, og ble gitt ut på singel i forbindelse med lanseringen av Grandiosa-versjonen med samme navn. Informasjonssjef Robert Rønning i Stabburet sier at låten selvfølgelig er gitt ut med deres samtykke, og at de gleder seg over at den gjør så bra.

Forbrukerombudet derimot er kritiske til pizzasangen.
- Når du får alle ungene til å synge Grandiosa-låten, er det sterk og virkningsfull merkevarebygging, sier fungerende forbrukerombud Frode Elton Haug til Dagens Næringsliv.

Grandiosa pizzaen figureres både på plata, som første sang og på cd-coveret, og i TV-reklamen. Det er her forbrukerombudet styrer sin begeistring. Årsaken til dette er at Grandiosa pizzaen kategoriseres som usunn mat. Generelt er ombudet kritiske til virkemidler som bidrar til at barn vil kjøpe usunn mat (ett godt eksempel er alle lekene som selges i de såkalte ”sunne” frokostblandingene).

Forbrukerombudet ønsker egne retningslinjer i markedsføringsloven når det gjelder reklame for usunn mat rettet mot barn, og får støtte av organisasjonen Barnevakten.

Daglig leder Øystein Samnøen i Barnevakten mener dette er produktplassering i en underholdningsinnpakning, og vil ha en innskjerping av markedsføringsloven.

I Storbritannia ble det ved årsskiftet innført forbud mot tv-reklame for godteri, pizza og annen junkfood.

Et tilsvarende forbud kan bli innført her til lands, når markedsføringsloven skal behandles på nytt nå i høst av Barne- og likestillingsdepartementet.

Kilder:
http://www.nrk.no/programmer/tv/fbi/1.3108001
http://www.kampanje.com/reklame/article146325.ece

onsdag 24. oktober 2007

Spørsmål

Hva er en normal overskrift til en romananalyse?

tirsdag 23. oktober 2007

Slutt

Ja, nå er jeg ferdig med boken og har begynt å skrive på romananalysen.

onsdag 17. oktober 2007

Side127 til side 176

I dag begynte jeg å lese på del 2. Her fikk jeg også først møte Torunn (som jeg nå vet er dattera til Tor) og "bli kjent" med henne. Hun bor alene og er veldig interessert i hunder. Hun driver med dresurkurs og dersom det er problem med en hund som er stengt inne, bundet fast til en stolpe eller forlatt av eigeren er det hun de ringer til. Når hun får telefonen fra Margido om at farmoren ligger på sykehuset innlagt for slag er hun veldig usikker på om hun skal reise eller ikke. Farmoren vet nok knapt at hun er født. Torunn har aldri møtt famoren sin før. Og faren Tor har hun bare møtt en gang.

Tilslutt bestemmer hun seg for å reise, og oppholdet blir annerledes en forventet. Etter en stund trivs hun i fjøset med den stamme lukta og alle grisene. Grisungene er de søteste "dyrebabyene" som finst. Finere enn små pusekatter og valper. Allikevel planlegger hun å reise hjem på torsdagen, to dager etter ankomst. Men når hun ringer for å bestille fly er det ikke plass på flyet og hun må vente til tidligest fredags ettermiddag.

Jeg får også møte Erlend igjen. Den yngste broren som bor i København sammen med Krumme. Han er også i tvil om han skal ta turen til nord for å se moren sin en, antageligvis, siste gang. I hans hode hadde alle dødd for 20 år siden. Han vurdere å bare si at han reiser, men å egentlig ikke gjøre det...

tirsdag 16. oktober 2007

Del 1

Ja, da var jeg ferdig med del 1 av boka. Det er tydelig at forfatteren har brukt den første delen av boka til å beskrive de tre hovedpersonene slik at leseren skal bli bedre kjent med de før boka fortsetter.

I dag har jeg lest om Tor, den eldste av brødrene. Han er grisebonde og bor sammen med mora og faren. Mens han er opptatt med grisene som skal føde er mora syk og faren snakker han nesten ikke med. Han tror mora bare er litt syk og tar det ikke på alvor før hun ikke klarer å snakke. Da blir handlingen akutt og de reiser rett til sykehuset. Moren har fått slag. Tor ringer da til brødrene sine (som vi allerede har lest om at skjer) og òg barnebarnet til mora, som vi ennå ikke vet hvem er datteren til.

onsdag 3. oktober 2007

Side 44 til side 75

I dag har jeg lest kapittel 2 i boken. Dette kapittelet handlet om Erlend. Den mellomste broren. Det viser seg at han er homofil og lever sammen med Carl Thomsen, med kallenavnet Krumme, i byen København. Om tre måneder fyller Erlend 40 år. Dette ser han på med skeptiske øyne, 40, tenk, 40 år! Han finner ut at det er nå det er på tide å lyge om alderen, men viss han gjør det går han jo glipp av det store selskapet han allerede har begynt å planlegge. Erlend og Krumme holder i disse tider på å forberede et juleselskap med 16 inviterte. Erlend har ansvar for detaljene og det liker han. Han jobber tross alt som vindusdekoratør.

Det siste jeg får vite før dette kapittelet tog slutt lignet på det som Margido opplevde. En telefon som omhandlet moren. Det er Krumme som har tatt telefonen og gir den videre til Erlend. Han visste ikke en gang at Erlend hadde en bror…

tirsdag 2. oktober 2007

Berlinerpoplene

Av Anne B. Ragde

Anne B. Ragde debuterte i 1990 med romanen En tiger for en engel, og har senere utgitt flere romaner og novellesamlinger. Hun har også skrevet flere bøker for barn og ungdom, og for biografien Sigrid Undset (2001) ble hun tildelt Brageprisen. For Berlinerpoplene (2004) fikk hun Riksmålsforbundets litteraturpris, og for Eremittkrepsene (2005) ble hun tildelt Bokhandlerprisen og Den norske leseprisen. Disse to romanene ble en stor suksess med et samlet opplag på 500.000, og de skal utgis på en rekke språk, bl.a. engelsk, tysk og italiensk. Berlinerpoplene er satt opp som teaterstykke på Trøndelag Teater og filmatisert for TV.

Tre svært ulike brødre samles rundt morens dødsleie. Eldstemann Tor driver slektsgården, Margido eier et lite begravelsesbyrå, og Erlend jobber som vindusdekoratør i København. De har ikke sett hverandre på mange år, og møtet blir skjebnesvangert for dem alle tre.

Berlinerpoplene er en roman om å forsøke å rive over røttene sine, bare for å oppdage at de stikker dypere enn man trodde. Og om plutselig å avdekke røtter man ikke ante fantes.

- fra baksiden av boken

Etter mange anbefalinger bestemte jeg meg for å ta fatt på boken Berlinerpoplene under dette leseprosjektet. Jeg glede meg til å komme lenger i boken. Til nå har jeg kommet til side 44, og det er her den virkelige handlingen starter. Helt frem til nå har jeg følget Margido under hans oppdrag som arbeider i et begravelsesbyrå. Ett tragisk selvmord, fasadene Margido må leve med og trøsten folkene rundt han søker. På den siste siden av kapittelet får han en telefon av storebroren Tor som han ikke har hatt kontakt med på lenge. Tor forteller han at moren deres ligger på sykehuset på grunn av slag. Margido bestemmer seg for å reise inn til henne.

Jeg gleder meg til å lese videre og se hva som hender!

tirsdag 11. september 2007

"Stemmerett for alle"


I dag har alle norske statsborgere over 18 år stemmerett. Det er de som bestemmer hvem som styrer landet vårt og hvordan det blir styrt. Dette er en stor oppgave. En oppgave den norsk befolkningen deler. Spørsmålet er egentlig: hvem er den norske befolkningen?

Ved stortingsvalget i 2005 var det 3 424 296 personer som hadde stemmerett. Totalt var det 77,4% av disse som faktisk valgte å bruke stemmeretten sin. Det vil si at det var 773 890 personer som ikke stemte ved valget. Er dette personer som ikke bryr seg om politikk? Eller er det personer som er usikre på hvilket parti de er mest enige med? Dette er det ikke lett å gi noe svar på, men det som er helt sikkert er at det norske demokratiet, stemmerett og en rettferdig fordeling av makten er avhengig av at den norske befolkningen bryr seg om politikk.

Jeg som er en vanlig oppdatert 16-åring har ikke begynt å sette meg inn i den norske politikken før nå. Det er nå jeg begynner å bygge opp det grunnlaget jeg en dag trenger når det er min trur til å stemme. Og slik tror jeg de fleste på min alder har det. Hvordan ville da samfunnet bli, dersom stemmeretten skulle senkes til 16 år? Hvor mange useriøse stemmer ville ikke da kommet inn? Dersom 16 år skal bli grensen for å kunne stemme, mener jeg at den yngre befolkningen i Norge burde få mer politisk undervisning og opplæring i grunnskolen.

tirsdag 4. september 2007

KrF