Filmanmeldelse

Å skrive en filmanmeldelse er mye mer enn å bare gi et uttrykk for sin umiddelbare mening.

Hva er egentlig en filmanmeldelse?
Vi hører jo om film fra så mange kanter – blant annet gjennom intervju med instruktører eller skuespillere i blader, radio og på tv, vi ser plakater, leser om filmer på nettet og hører om film gjennom venner. Allikevel utfyller filmanmeldelsen en unik rolle, nemlig som den offisielle autoritetsfylte, kritiske røsten.

Men fra avislesernes synspunkt er filmanmeldelser mer enn det. Blant annet:

Nyhetsformidling
Filmen oppfyller en rekke nyhetskriterier – for eksempel når den har premiere, om den handler om noe som skjer i leserens nærmiljø osv…

Kritisk forbrukerveiledning
Filmanmeldelsen legger fram og vurderer et produkt, som vil være tilgjengelig for leseren i mange år fremover.

Leserservice
Anmelderen er den som ser filmen først, og deretter rapporterer til publikum.

Underholdning
Det er ofte humor og underholdning i en filmanmeldelse – enten filmen er morsom og bra eller om den tvert i mot er kjedelig og dum.

Sladderfunksjon
Særlig den negative anmeldelsen, nedkrakingen, kvalifiserer seg som godt sladder.

Meningsfødselshjelp
En anmeldelse er en meningsytring, som leseren skal bruke til å delta i en kritisk diskusjon angående en film.

Visdoms- og informasjonskilde
Anmelderen stiller sin kunnskap til rådighet for leseren.


Hva inneholder en filmanmeldelse?

- Referat
Eller opplevelsesrapport om du vil. Her skal du gi informasjon om hva filmen handler om uten å røpe for mye.

- Perspektivering – sjanger (sammenligne i forhold til sjangeren/filmer som ligner)

- Karaktisering
En tolkning eller analyse av filmen

- Vurdering
- Subjektiv
- Objektiv

Typisk for en filmanmeldelse er ikke at alle punktene står hver for seg, men de flettes lett sammen og blir en sammenhengende tekst.

Aktivt verdivalg

Hver dag tar vi valg. Noen legger vi godt merke til, mens andre er mer ubevisste. Vi mennesker har et aktivt verdivalg. Det vil si at vi selv velger hvilke valg vi vil ta. De valgene vi tar får konsekvenser i framtiden, og det er derfor det kan være vanskelig å ta en avgjørelse i forhold til dette. Du skriver historien om livet ditt med de valgene du gjennomfører. Og det vil jeg kalle litt av et press!

Etter som du blir eldre lærer du gradvis hvordan du skal takle valg. Selv om det ganske lenge er foreldrene dine som tar de fleste. Du lærer hva som er rett og galt. Og siden du vet det, kan du ta de rette valgene. Ettersom du blir eldre legger foreldrene dine mer vekt på at du skal klare å ta dine egne valg. Og det er ikke alltid like lett. Ett dumt valg kan føre til flere dumme. Og ett godt valg kan føre til flere gode.

I ungdomsårene maser de voksne om at du må tenke godt gjennom ting, før du tar de valgene du tar. De legger stor vekt på utdannelse, venner og forholdet til alkohol og røyk. Det er fordi akkurat disse tingene påvirker framtiden din mye. Den utdannelsen du tar vil få en del å si i hvordan økonomien din blir. Det blir sagt at du blir likere de du er sammen med. Og da har jo vennene dine en viktig rolle.

Når du har tatt et valg er det ganske viktig å stå for det. Det er sjelden mulighet til å angre seg og velge noe annet. Ofte er det vanskelig å stå for valget ditt dersom du er alene om det eller om du er med i en minoritet. Det er lett for å bli press til å ta det samme valget som flertallet. I slike tilfeller tror jeg likevel det er lurt å stå for det du har tatt. Tar du de samme valgene som alle andre, blir framtidene deres likere. Og hva er vell gøy med å ha en framtid lik alle andre? Det er en mening med at alle mennesker ikke er like!

Ikke alle valg er like store og meningsfulle som valget av utdanning, venner osv... Du gjør mange små valg hver dag. Og de valgene du gjør i dag, får konsekvenser i morgen. Det kan være motiverene å tenke på når du velger å smile til en medelev i steden for å være negativ og sur.

Selv synes jeg det er ekstra vanskelig å ta valg nå. Det har nok noe med at de valgene jeg tar i ungdomsårene legger grunnlaget for hvordan livet mitt blir når jeg er voksen. Jeg vet at jeg har et aktivt verdivalg, og at jeg selv må ta følgene av valgene jeg tar. Det er litt skummelt at foreldrene mine ikke lenger bestemmer, men det er jeg. Jeg må selv bestemme, og gjør jeg feil er det mitt problem. Heldigvis går det an å få rettledning og rådgiving. Jeg skal tenkte nøye gjennom omgivelsene og valgene mine før jeg tar noen. Det går bare ann å leve livet en gang, så jeg skal være påpasselig med hvordan jeg velger å leve det! Jeg stoler på Gud!

Jeg vil ha nye klær nå

Julenissen

Noe jeg har tenkt litt på i det siste, er hva julen egentlig handler om. Historien om Maria og Josef og at Jesus ble født. Mange forbinder jo jul med julenissen, og jeg har undret meg over hva julenissen egentlig har å gjøre med jul. Er det en sammenheng mellom den og bibelhistorien? Jeg kom frem til at: nei, det kan den vel ikke. Men jeg skal fortelle deg en liten ting. I fjor på denne tiden hadde vi prøve i tysk, om St. Nikolaus, som etterhvert har blitt julenissen. Og hans tittel var faktisk Bischof Nikolaus von Myra (Myra er en by i Tyrkia). Hvorfor ble han en helgen? Det kan jeg fortelle deg.

Et år ble en avling av korn helt ødelagt. Det ble hungersnød. Og det va ikke noe mat igjen. Ungene gren og skrek etter mat, men konene hadde ikke korn de kunne lage brød av. En dag kom det et skip i fra et ukjent land. Skipet var lastet med masse, masse korn. Biskop Nikolaus spurte kapteinen om de kunne få litt av kornet. Men da sa kapteinen at alt kornet var veid, og at de ble straffet dersom de ikke hadde med seg like mye når de kom fram der de skulle. Da sa biskopen at han kunne love kapteinen at uansett hvor mye korn de fikk, så skulle det være like mye korn igjen på båten når de la t kai der turen va slutt. Kapteinen så på alle de sultne ungene og tenkte at uansett hva som skjedde med han så skulle han gi korn til disse folkene. De lastet på land så masse korn at det kunne vare heilt til neste avling. Folket takket Gud for at de hadde Nikolaus som talsmann. Ved avskjed sa biskopen til kapteinen at han ikke trengte å være redd, for han lovte at i Guds navn skulle han ha så masse korn så han trengte når de kom frem. De reiste av gårde.

Når de kom frem t kaia der de skulle legge til, og veide kornet, var det like masse korn nå som da de reiste avgårde. Folk snakket seg i mellom og de sa at biskopen virkeligt va en hellig mann!

Jul og reklame

En dag jeg kom hjem fra skolen, satte jeg meg ned ved kjøkkenbordet for å spise middag. Med det første jeg satte meg la jeg merke til en bunke med utallige reklameblader og foldere. Det er helt utrolig hvor mye post det kommer i løp av desember måned. De er røde, grønne, hvite, lilla, sølv og gull, julens egne farger. Det er noe eget med dem. Ett minne om jul. Mange mener reklame er negativt og at det påvirker en alt for mye. Men er ikke det hele cluet med reklame?

Jeg må innrømme at jeg har tittet i nokså mange reklameblader i år. Jeg hadde nemlig ikke peiling på hva jeg skulle ønske meg til jul. Nå derrimot har jeg klart å ruske sammen enn del og laget en ønskeliste. Det er utrolig hvor mye det finnest på markede; mobiltelefoner, Mp3-spillere, møbler, spill, konfekt osv. Du kan ønske deg utallige ting, men alikevel er det vanskelig å finne på hva du vil ønske deg. Er det fordi vi lever i en verden der alle har alt?

Mor sa til meg at det var så vanskelig å kjøpe julegaver. Ungene nå til dags har alt de trenger. Det er nesten umulig å bare gå ut å kjøpe noe. Du må vite hva de ønsker seg eksakt. Og så kjøpe dette. Men hva blir morroa da? Dersom du vet hva som skjuler seg bak det flotte innpakkningspapiret til hver eneste en av gavene. Jeg selv synes det er litt dumt når jeg vet hva jeg får til jul. Det er mye kjekkere viss jeg kan åpne en gave og bli glad og overrasket over det jeg får.

Jeg vil altså konkludere med at reklame er koselig og nyttig, spesielt nå i juletidene, og at julegavene burde bli mer en hemmelighet, slik som før i tida!

Damene først?

Jeg irriterer meg temmelig mye over denne og de nyere Bohus reklamene. De nye reklamene fremstiller kvinner som patetiske, undertrykte husmødre som må ha mannens tillatelse for å kjøpe et nytt bord, en ny stol o.l. Mens i denne reklamen sier de at vi bare kan drite i mennene. Innredning handler om oss kvinner. Er ikke det det vi kan kalle en motsetning?

Nå fremstiller plutselig Bohus' reklame menn som uinteresserte, dumme individer, som hverken vil eller klarer å tenke på fornyelser i hjemmet. Det er jo helt idiotisk. Jeg tror menn nå til dags både har god teft og god interesse for slike tema. De er opptatte av å ha det nyeste og stiligste til hjemmet. Hva er det da med reklamemakerne som må ty til disse 50-talls klisjeene?

Nå som det er så mye snakk om likestilling. Hva med denne situasjonen? Dersom kvinner hadde blitt fremstillt på samme måte i en reklamesituasjon, hadde den blitt fjernet glatt på grunn av diverse ombud og forkjempere.

Mange menn liker å fremstille seg som gentlemenn. Jeg tror at i de fleste tilfeller, vil en mann lytte til en eventuell "bedre halvdel" i en innrednings situasjon, men det betyr hverken at denne bedre halvdelen skal bestemme alt, eller at mannen er likegyldig.

Min teori på denne reklamen er at menn nå vegrer seg for å gå på Bohus å handle dersom de skal ha noen nye innrednings objekter. Og det av den enkelte grunn at Bohus virker mannefiendtlig. I et samfunn av stadig flere enslige, der mange av disse enslige er menn, kan jeg ikke forstå at en slik overdrevet kvinnerettet reklame kan gi god butikk for Bohus.

Grandiosa Full Pakke - ikke til barna

Reklamen for Grandiosa Full Pakke ble en sikker slager. Spesielt reklamesangen ble veldig populær. I april i år ble ”Hits for Kids 17” sluppet ut, med pizzasangen som det første sporet på platen. Platen har solgt over 48.000 eksemplarer og det gleder pizzaprodusenten Stabburet.

Sangen ”Full Pakke” er skrevet av låtskriver Lars Kilevold, og ble gitt ut på singel i forbindelse med lanseringen av Grandiosa-versjonen med samme navn. Informasjonssjef Robert Rønning i Stabburet sier at låten selvfølgelig er gitt ut med deres samtykke, og at de gleder seg over at den gjør så bra.

Forbrukerombudet derimot er kritiske til pizzasangen.
- Når du får alle ungene til å synge Grandiosa-låten, er det sterk og virkningsfull merkevarebygging, sier fungerende forbrukerombud Frode Elton Haug til Dagens Næringsliv.

Grandiosa pizzaen figureres både på plata, som første sang og på cd-coveret, og i TV-reklamen. Det er her forbrukerombudet styrer sin begeistring. Årsaken til dette er at Grandiosa pizzaen kategoriseres som usunn mat. Generelt er ombudet kritiske til virkemidler som bidrar til at barn vil kjøpe usunn mat (ett godt eksempel er alle lekene som selges i de såkalte ”sunne” frokostblandingene).

Forbrukerombudet ønsker egne retningslinjer i markedsføringsloven når det gjelder reklame for usunn mat rettet mot barn, og får støtte av organisasjonen Barnevakten.

Daglig leder Øystein Samnøen i Barnevakten mener dette er produktplassering i en underholdningsinnpakning, og vil ha en innskjerping av markedsføringsloven.

I Storbritannia ble det ved årsskiftet innført forbud mot tv-reklame for godteri, pizza og annen junkfood.

Et tilsvarende forbud kan bli innført her til lands, når markedsføringsloven skal behandles på nytt nå i høst av Barne- og likestillingsdepartementet.

Kilder:
http://www.nrk.no/programmer/tv/fbi/1.3108001
http://www.kampanje.com/reklame/article146325.ece