onsdag 27. februar 2008

Runaway Love - Ludacris ft Mary J Blige

Når jeg ser musikkvideoen til Runaway Love sitter jeg igjen med et sterkt inntrykk. Er dette virkelig en realitet i unge jenters liv? Sangen har en dyp mening, det er jeg ikke i tvil om. Men jeg tror lyttere kan oppfatte sangen ulikt og sitte igjen med ulike inntrykk og tanker etter å ha sett musikkvideoen. Jeg skal først se litt på hvordan videoen ser ut gjennom et objektivt perspektiv og deretter dele litt av den subjektive synsvinkelen. Det er lettere å forstå sangen og teksten dersom du ser den foran deg. Derfor har jeg lenket den opp her.

Videoen starter med en introduksjon. Det blir gitt informasjon om hvem som synger sangen og hva den heter. Deretter ser du sangerne begynner å synge og det blir lagt fram noen raske klipp med bilder av unge jenter som er savnet. Så får vi se noen jenter som ser leie seg ut. En av jentene springer og det er nå vi går over på hoveddelen av teksten.

Hoveddelen handler om tre jenter som rømmer hjemmefra. De bor under forferdelige omstendigheter med foreldre som ikke bryr seg og som ikke hører på hva døtrene deres har å si. De blir rammet av foreldre som går på dop eller alkohol. Stefedre og nye fremmede å forholde seg til. Den ene jenta opplever at bestevenninna, som er den eneste hun betror seg til, blir skutt. Hun sier ingenting til lærere eller andre rundt henne. En av de andre jentene Ludacris synger om blir gravid i en alder av 11 år. Ettersom magen vokser pga at hun ikke har råd til å betale abort, oppdager foreldrene det. De blir veldig sinte og tilgir ikke hennes gjerning.

Så kommer avslutningen. Etter at alle jentene har rømt får vi se en stor forsamling med jenter. Det er en ”sarmoni” som er rettet mot jenters situasjon og hvor vanskelig det kan være å være en jente dersom ting som dette skjer.

Filmingen i filmen er veldig bra. Man følger tydelig jentenes situasjon og historie. Det blir brukt dystre, mørke fager og det ligger noe ”tungt” over hele filmen. Lyset er litt mørkt og skyggene blir tydelige. Klippene går kronologisk i samspill med teksten og har av og til noen annerledes utsnitt som gir musikkvideoen litt ”farge”.

Hvorfor har Ludacris og Mary J Blige valgt å synge denne sangen og lage denne musikkvideoen? Hva vil de egentlig med den?

Jeg tror at alle de tre jentene har et håp om kjærlighet og omsorg. De løper fra elendighetene i håp om å finne noe bedre. Jeg synes det er forferdelig å se hvordan disse jentene blir behandlet. Jeg synes det er helt uhørt. ”Sermonien” på slutten av sangen er bindende og skaper et felles håp mellom flere jenter som opplever det samme.

Til slutt vil jeg bare si at jeg synes det er svært bra at sangere synger sanger som dette. Sanger med en dypere mening og betydning.

tirsdag 5. februar 2008

Et dukkehjem - fra tekst til tegneserie


I det siste har vi jobbet med medieadopsjon på skolen. Vi har sett på deler av manuset til et dukkehjem og tegneseireversjonen (første del og andre del) av samme episode. Når vi går fra en type tekst formidling til en annen er det ofte deler av teksten som detter vekk, eller at nytt blir lagt til. Det ser vi tydelig i denne sammenhengen.

Spesielt fra manus til tegneserie er at enn del av teksten blir byttet ut med bilder. Det er samspill mellom bilde og tekst som resulterer i at vi ikke trenger si "alt". Dersom vi ser på manuset i forhold til tegneserien, ser vi at alt det Torvald sier i første replikk er sløyfet fra tegneserien.

Ellers er språket i tegneserien mer modernisert og setningene er kortere. I manuset står det ”Klokken er ennu ikke så mange. Sett deg her, Torvald; vi to har meget å tale sammen.”, mens i tegneserien står det bare: ”Sett deg! Vi har mye å snakke om…” . Dette viser en stor forskjell på hvordan språket er kortet og modernisert.

Teksten er mer kompleks. Det vil si at den har mer nyanser i ord og handling. Vi må danne et eget bilde av personene og omgivelsene deres når vi leser teksten, i motsetning til om vi leser tegneserien. Men vil det si at vi ikke får med oss selve handlingen og går glipp av detaljene?

Noen detaljer går vi jo glipp av, men det har ikke så stor betydning. Vi er nemlig lært opp til, og kommer fra en kultur, der vi er lært til å forstå i sammenheng. Derfor trenger vi ikke bilder fra hvert eneste sekund historien pågår. Men det er allikevel viktig å ikke ta med for få inntrykk i form av bilde eller tekst.

Bevegelsen i historien om Nora og Torvald er den samme i tegneserien som i manuset. Vi følger den samme strukturen og handlingen. Og selv om tegneserieversjonen er kortere og mer modernisert bærer den ennå preg av en slags "gammaldags høflighet". Noe som jeg synes gjør tegneserien kjedelig og lite attraktiv.

Til slutt vil jeg bare nevne noen diskurser i tegneserie:

  • Fargenyanser skaper dybde og en følelse av det flerdimensjonale
  • Forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn
  • Realistisk – stilisert
  • ”serieskaperen styrer det utsnittet av historien som vi ser”
  • størrelsen på bildene

torsdag 31. januar 2008

"American Gangster"

Her er en sammenligning mellom to filmanmeldelser av filmen "American Gangster" som jeg nettopp så på kino. Den ene er tatt fra VG, mens den andre fra NRK.

VG sin anmeldese er mye kortere enn NRK sin. Den fortelle kort og konkret om filmens innhold og handling. Deretter konkluderer de med en dom. Dommen er særdeles positiv og har sitat som:
"Denne filmen har alt!" og "Kort sagt: Kan man spør om noe mer? Neppe!". Alt i alt var VG sin anmeldelse veldig positiv, ga filmen terningkast 6 og fikk deg til å ha lyst til å se den.


NRK derimot hadde en lenger og mer skeptisk anmeldelse. Den første linjen vi leser er: "Et spennende, vellaget og velspilt gangsterepos som sier mye om amerikanske verdier. Men noen ny "Gudfaren" er det ikke." Tross at de ga filmen hele fem stjener, snakker de mye om hvor amerikansk og klassisk filmen er: "I American Gangster, som så ofte i Hollywood-filmen, forføres vi til å heie på skurken", "I American Gangster, som så ofte i Hollywood-filmen, forføres vi til å heie på skurken" og "Moralen er tvilsom, men dette er den typen film amerikanerne virkelig kan lage". Anmeldelsen i seg selv er ikke like postiv som VG sin og du får ikke lyst til å se filmen på samme måte som når du leser VG sin anmeldelse. De fokuserer veldig på at Amerikan Gangster er en film som prøver å være like suksessfull som "Gudfaren" og "Scarface", men som ikke strekker til. Allikevel har de positive kommentarer i ny og ne, som: "American Gangster er flott, solid kinounderholdning av det blodpumpende slaget."

Min konklusjon er at VG sin anmelder likte filmen veldig godt, mens NRK er litt mer skeptiske.

torsdag 24. januar 2008

Filmanmeldelse


Å skrive en filmanmeldelse er mye mer enn å bare gi et uttrykk for sin umiddelbare mening.

Hva er egentlig en filmanmeldelse?
Vi hører jo om film fra så mange kanter – blant annet gjennom intervju med instruktører eller skuespillere i blader, radio og på tv, vi ser plakater, leser om filmer på nettet og hører om film gjennom venner. Allikevel utfyller filmanmeldelsen en unik rolle, nemlig som den offisielle autoritetsfylte, kritiske røsten.

Men fra avislesernes synspunkt er filmanmeldelser mer enn det. Blant annet:

Nyhetsformidling
Filmen oppfyller en rekke nyhetskriterier – for eksempel når den har premiere, om den handler om noe som skjer i leserens nærmiljø osv…

Kritisk forbrukerveiledning
Filmanmeldelsen legger fram og vurderer et produkt, som vil være tilgjengelig for leseren i mange år fremover.

Leserservice
Anmelderen er den som ser filmen først, og deretter rapporterer til publikum.

Underholdning
Det er ofte humor og underholdning i en filmanmeldelse – enten filmen er morsom og bra eller om den tvert i mot er kjedelig og dum.

Sladderfunksjon
Særlig den negative anmeldelsen, nedkrakingen, kvalifiserer seg som godt sladder.

Meningsfødselshjelp
En anmeldelse er en meningsytring, som leseren skal bruke til å delta i en kritisk diskusjon angående en film.

Visdoms- og informasjonskilde
Anmelderen stiller sin kunnskap til rådighet for leseren.


Hva inneholder en filmanmeldelse?

- Referat
Eller opplevelsesrapport om du vil. Her skal du gi informasjon om hva filmen handler om uten å røpe for mye.

- Perspektivering – sjanger (sammenligne i forhold til sjangeren/filmer som ligner)

- Karaktisering
En tolkning eller analyse av filmen

- Vurdering
- Subjektiv
- Objektiv

Typisk for en filmanmeldelse er ikke at alle punktene står hver for seg, men de flettes lett sammen og blir en sammenhengende tekst.

søndag 13. januar 2008

Aktivt verdivalg

Hver dag tar vi valg. Noen legger vi godt merke til, mens andre er mer ubevisste. Vi mennesker har et aktivt verdivalg. Det vil si at vi selv velger hvilke valg vi vil ta. De valgene vi tar får konsekvenser i framtiden, og det er derfor det kan være vanskelig å ta en avgjørelse i forhold til dette. Du skriver historien om livet ditt med de valgene du gjennomfører. Og det vil jeg kalle litt av et press!

Etter som du blir eldre lærer du gradvis hvordan du skal takle valg. Selv om det ganske lenge er foreldrene dine som tar de fleste. Du lærer hva som er rett og galt. Og siden du vet det, kan du ta de rette valgene. Ettersom du blir eldre legger foreldrene dine mer vekt på at du skal klare å ta dine egne valg. Og det er ikke alltid like lett. Ett dumt valg kan føre til flere dumme. Og ett godt valg kan føre til flere gode.

I ungdomsårene maser de voksne om at du må tenke godt gjennom ting, før du tar de valgene du tar. De legger stor vekt på utdannelse, venner og forholdet til alkohol og røyk. Det er fordi akkurat disse tingene påvirker framtiden din mye. Den utdannelsen du tar vil få en del å si i hvordan økonomien din blir. Det blir sagt at du blir likere de du er sammen med. Og da har jo vennene dine en viktig rolle.

Når du har tatt et valg er det ganske viktig å stå for det. Det er sjelden mulighet til å angre seg og velge noe annet. Ofte er det vanskelig å stå for valget ditt dersom du er alene om det eller om du er med i en minoritet. Det er lett for å bli press til å ta det samme valget som flertallet. I slike tilfeller tror jeg likevel det er lurt å stå for det du har tatt. Tar du de samme valgene som alle andre, blir framtidene deres likere. Og hva er vell gøy med å ha en framtid lik alle andre? Det er en mening med at alle mennesker ikke er like!

Ikke alle valg er like store og meningsfulle som valget av utdanning, venner osv... Du gjør mange små valg hver dag. Og de valgene du gjør i dag, får konsekvenser i morgen. Det kan være motiverene å tenke på når du velger å smile til en medelev i steden for å være negativ og sur.

Selv synes jeg det er ekstra vanskelig å ta valg nå. Det har nok noe med at de valgene jeg tar i ungdomsårene legger grunnlaget for hvordan livet mitt blir når jeg er voksen. Jeg vet at jeg har et aktivt verdivalg, og at jeg selv må ta følgene av valgene jeg tar. Det er litt skummelt at foreldrene mine ikke lenger bestemmer, men det er jeg. Jeg må selv bestemme, og gjør jeg feil er det mitt problem. Heldigvis går det an å få rettledning og rådgiving. Jeg skal tenkte nøye gjennom omgivelsene og valgene mine før jeg tar noen. Det går bare ann å leve livet en gang, så jeg skal være påpasselig med hvordan jeg velger å leve det! Jeg stoler på Gud!

onsdag 12. desember 2007

Jeg vil ha nye klær nå

Julenissen

Noe jeg har tenkt litt på i det siste, er hva julen egentlig handler om. Historien om Maria og Josef og at Jesus ble født. Mange forbinder jo jul med julenissen, og jeg har undret meg over hva julenissen egentlig har å gjøre med jul. Er det en sammenheng mellom den og bibelhistorien? Jeg kom frem til at: nei, det kan den vel ikke. Men jeg skal fortelle deg en liten ting. I fjor på denne tiden hadde vi prøve i tysk, om St. Nikolaus, som etterhvert har blitt julenissen. Og hans tittel var faktisk Bischof Nikolaus von Myra (Myra er en by i Tyrkia). Hvorfor ble han en helgen? Det kan jeg fortelle deg.


Et år ble en avling av korn helt ødelagt. Det ble hungersnød. Og det va ikke noe mat igjen. Ungene gren og skrek etter mat, men konene hadde ikke korn de kunne lage brød av. En dag kom det et skip i fra et ukjent land. Skipet var lastet med masse, masse korn. Biskop Nikolaus spurte kapteinen om de kunne få litt av kornet. Men da sa kapteinen at alt kornet var veid, og at de ble straffet dersom de ikke hadde med seg like mye når de kom fram der de skulle. Da sa biskopen at han kunne love kapteinen at uansett hvor mye korn de fikk, så skulle det være like mye korn igjen på båten når de la t kai der turen va slutt. Kapteinen så på alle de sultne ungene og tenkte at uansett hva som skjedde med han så skulle han gi korn til disse folkene. De lastet på land så masse korn at det kunne vare heilt til neste avling. Folket takket Gud for at de hadde Nikolaus som talsmann. Ved avskjed sa biskopen til kapteinen at han ikke trengte å være redd, for han lovte at i Guds navn skulle han ha så masse korn så han trengte når de kom frem. De reiste av gårde.

Når de kom frem t kaia der de skulle legge til, og veide kornet, var det like masse korn nå som da de reiste avgårde. Folk snakket seg i mellom og de sa at biskopen virkeligt va en hellig mann!