Marta sin norskblogg

Mindomo

2008-05-21T04:05:00.001-07:00

Tekstmeldinger

2008-05-14T00:48:00.001-07:00

Før var brev den ultimale kommunikasjonskilden. Brevduer var et syn man oftere så og postkassen ble flittig brukt. Brevduene stammer fra klippeduene i Columbia. Når en gikk for å hente posten var det et håp om å få noe kjekkere enn reklame og rekninger. Senere kom telefonen og verdens befolkning synes dette var et riktig så godt redskap. Nå kunne en snakke direkte med mennesker over hele verden, og det gikk ikke to uker før en fikk svar på det en lurte på. Telefonen utviklet seg gradvis og sikkert, til det vi i dag kaller en mobiltelefon, som har eksistert siden midten av 1950-tallet. Her har vi mulighet til å sende både ”postkort” og ”brev” som blir sett noen sekunder etter avsending. Det vi ser er at forskjellige personer og forskjellige generasjoner bruker dette hjelpemiddelet ulikt.

Vi har sett på to ungdommers tekstmeldinger.
Anonym 1:
• It sucks, eg får sjå ke eg gjer
• Kor, kven
• Ude på?

Anonym 2:
• Hei Det hadde sikkert våre kjempe kjekt! Men eg har nettopp komt inn dørene itte tur med honnane, å så e eg vilt leie av å øva. Så eg trur eg tar enn tidlige kveld og prøve å bli friske;) Dokke må kose masse og ha lykke t med øvingå! Kanskje eg heller e med i mårå Gla i dokke mine gode venna!<3’
• Haha! Eg har gjort møje aent enn å lesa, trening, soling og laga goe mad Hadde eg bare våre litt meir effektive konne eg sikkert alt! Ke du har gjort i dag?

Det vi la merke til var at Anonym 1 skrev mye kortere enn Anonym 2. I tillegg skrev begge på dialekt, noe som er merkbart i forhold til Sms skriving. En annen ting som er vanligere i dette språket er bruk av smilefjes. Hvert fjes har dens betydning og det er egne bøker som forteller hvordan en kan tolke og uttrykke seg via disse forskjellige fjesene. Vi får også et sterkere inntrykk av hvordan humøret til Anonym 2 er i forhold til Anonym 1.

Deretter så vi på tekstmeldingene til to voksne personer.
Anonym 3:
• Tusen takk. Jeg er glad i deg. God natt.
• Ok.
• Middag kl. 15.00.
• Det er greit.

Anonym 4:
• Sorry;) eg rolse…tenkte på ”Janne”;) eg vil sjølvsagt ver referant;)
• Det kan du godt men vil du slutta hos oss;)
• Heihei he du d bra? Kan du sitta barnevakt i mårå hall 8? Lage pizza, namnam

Det vi ser, i alle fall på Anonym 3, er at språket er mye mer korrekt. Rettskriving, bruk av komma og punktum blir flittig brukt og svaret er kort. Det som også viser at selv om en er voksen må en ikke skrive korrekt. Anonym 4 er et eksempel på hvordan de voksne også kan bli påvirket av ungdommene. Her ser vi mange smilefjes, ukorrekte setninger og ”slang”. Lengden på Anonym 4 sine tekstmeldinger er også lenger enn Anonym 3.

Vi surfet litt på nettet og fant dette om de velbrukte smileyene:
http://no.wikipedia.org/wiki/Smiley

Skrevet av Rita og Marta

Kjærlighet

2008-04-10T07:32:00.000-07:00

"Kjærlighet er en mennesklig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske."
- definisjon av kjærlighet fra wikipedia

På side 258 til side 280 i norskboka Spenn står det forskjellige tekster om kjærlighet. Va er det de egentlig snakker om? Hva er det som blir beskrevet?

Det kan jeg prøve å fortelle deg. Det er nemlig ikkje bare den kjærligheten mellom et ektepar eller et kjærestepar som er den eneste ideelle kjærligheten. I tekstene er det beskrevet forskjellige typer kjærlighet. Vi kan dele det opp i tre gupper:

Romantisk og seksuell kjærlighet. Denne type kjærlighet forekommer vanligvis mellom to personer slik som nettopp et ektepar eller kjærestepar.

Kjærlighet til famile og venner. Her har vi en følelse av nærhet og det å være sterkt knyttet til noen, uten at det er romantiske eller seksuelle følelser innvolvert.

Kjærlighet til ikke-mennesklige ting. Det er ofte mer generelle og abstakte ting som for eksempel kjærlighet til fedrelandet, gud, din neste o.l. Eller til mer konkrete ting som en by eller et hus. Slik kjærlighet kan også være knyttet til gode minner om opplevelser en har hatt i forbindelse med tingen, eller den kan forklares med en hengivende tro, moralsk overbevisning eller indre harmoni.

Tekstene i boka handler mest om de to øverste katogeriene av kjærlighet, nemlig romantisk og seksuell kjærlighet og kjærlighet til familie og venner. Dette utdraget fra teksten Lassoens sang sier noe om romantisk kjærlighet:

"Inga tar noen dansetrinn av glede. Per John har spurt om hun vil være med på dans!".

Du får et tydelig inntrykk av kjærligheten Inga har ovenfor Per John. Et annet eksempel på kjærlighet til venner og familie er dette utsagnet fra diktet Jeg limer barnet fast til kroppen av Gro Dahle:

"Jeg limer barnet fast til kroppen. Hun er en ekstra arm. Hun er et ekstra bryst. En lunge. Og jeg puster gjennom henne. Jeg smiler med hennes munn. Akkurat så stor er verden som avstanden mellom hennes panne og min munn."

Hver og en tekst beskriver kjærlighet på hver deres måte. Og det er utrolig at det går ann å beskrive kjærlighet på så mange vis. Eller er det kanskje slik at kjærligheten er ubeskrivelig?

Argumentene i reportasjon om Rune Helland

2008-03-26T05:43:00.000-07:00

I sammenheng med påske, hytteliv og fjellet ble det 22. mars publisert en reportasje om Rune Helland og hans transportmetode for å komme seg til hytta på Myraleite i Sirdalen. Reportasjen er blitt lest av mange og det har kommet inn mange kommentarer. Det jeg kommer til å gjøre i dette innlegget er å vurdere og kommentere hans og kommentatornes argumenter. Er argumentene holdbare, relevante og troverdige?

"En menneskerett å benytte luften", er det ene argumentet Helland bruker mot all skepsisen rundt hvordan han frakter familien og skiene til hytta. Spørsmål vi heller må stille er: er det en grunnleggende rettighet for alle mennesker å fly? Argumentet i seg selv er sant og relevant. Det er en menneskerett som sier at lufta er fri for alle. Men blir det rett å bruke det som et holdbart argument i denne saken? Motargumenter, som blant annet sier at når Helland flyr med helikopter til hytta så skaper det skille i den norske befolkningen, vil jeg si er mer reelle i denne sammenhengen.

Helland sier også: "Vi er langt til fjells og veiene er ofte stengte. Dersom noen trenger frakt til sykehus, stiller jeg selvsagt på pletten. Hvis folk trenger hjelp, må de bare si fra. Helikopter kan være en fantastisk sikkerhet." Argumentet skaper en trygghet hos hyttefolket. En trygghet om at dersom det skjer en ulykke vil det være mulig med rask hjelp. Men er det ikke røde kors eller andre lignende redningsaksjoner plassert i hyttestrøk som dette? Det ville hvertfall jeg sett på som en selvfølge. Viss ikke er det jammen meg på tide at det kommer opp noe ordentlig, organisert greier, og ikke bare en privat hytteeier med helikopter.

Til sist, men ikke minst vil jeg bare si at det var mange kommentarer knyttet til denne reportasjen. En av kommentatorene sier: "Det skal bare et lite helikopter til så kommer janteloven frem." Det er egentlig mye snakk om janteloven i disse tilbakemeldingene. Hvorfor det? Jeg tror det handler om misunnelse. Ta en titt på janteloven:

Du skal ikke tro du er noe.
Du skal ikke tro du er like meget som oss.
Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
Du skal ikke tro du er mer enn oss.
Du skal ikke tro du duger til noe.
Du skal ikke le av oss.
Du skal ikke tro noen bryr seg om deg.
Du skal ikke tro du kan lære oss noe.

Nordmenn, spesielt vestlendinger/bygdefolk, er kjent for å holde janteloven gående. Vi skal ikke se stort på oss selv, og ikke påpeke forskjellene blant mennesker i samfunnet. I denne sammenhengen handler det om Helland som stikker seg ut og sier indirekte at han har god råd og nyter det. Andre mener dette er feil og er imot helikopterflyging til hytta. Janteloven er så og si en del av kulturen. Og kulturen er det vanskelig å endre på. Kanskje Helland bare må innse at helikopterflyging kanskje var i det drøyeste laget?

Runaway Love - Ludacris ft Mary J Blige

2008-02-27T04:07:00.000-08:00

Når jeg ser musikkvideoen til Runaway Love sitter jeg igjen med et sterkt inntrykk. Er dette virkelig en realitet i unge jenters liv? Sangen har en dyp mening, det er jeg ikke i tvil om. Men jeg tror lyttere kan oppfatte sangen ulikt og sitte igjen med ulike inntrykk og tanker etter å ha sett musikkvideoen. Jeg skal først se litt på hvordan videoen ser ut gjennom et objektivt perspektiv og deretter dele litt av den subjektive synsvinkelen. Det er lettere å forstå sangen og teksten dersom du ser den foran deg. Derfor har jeg lenket den opp her.

Videoen starter med en introduksjon. Det blir gitt informasjon om hvem som synger sangen og hva den heter. Deretter ser du sangerne begynner å synge og det blir lagt fram noen raske klipp med bilder av unge jenter som er savnet. Så får vi se noen jenter som ser leie seg ut. En av jentene springer og det er nå vi går over på hoveddelen av teksten.

Hoveddelen handler om tre jenter som rømmer hjemmefra. De bor under forferdelige omstendigheter med foreldre som ikke bryr seg og som ikke hører på hva døtrene deres har å si. De blir rammet av foreldre som går på dop eller alkohol. Stefedre og nye fremmede å forholde seg til. Den ene jenta opplever at bestevenninna, som er den eneste hun betror seg til, blir skutt. Hun sier ingenting til lærere eller andre rundt henne. En av de andre jentene Ludacris synger om blir gravid i en alder av 11 år. Ettersom magen vokser pga at hun ikke har råd til å betale abort, oppdager foreldrene det. De blir veldig sinte og tilgir ikke hennes gjerning.

Så kommer avslutningen. Etter at alle jentene har rømt får vi se en stor forsamling med jenter. Det er en ”sarmoni” som er rettet mot jenters situasjon og hvor vanskelig det kan være å være en jente dersom ting som dette skjer.

Filmingen i filmen er veldig bra. Man følger tydelig jentenes situasjon og historie. Det blir brukt dystre, mørke fager og det ligger noe ”tungt” over hele filmen. Lyset er litt mørkt og skyggene blir tydelige. Klippene går kronologisk i samspill med teksten og har av og til noen annerledes utsnitt som gir musikkvideoen litt ”farge”.

Hvorfor har Ludacris og Mary J Blige valgt å synge denne sangen og lage denne musikkvideoen? Hva vil de egentlig med den?

Jeg tror at alle de tre jentene har et håp om kjærlighet og omsorg. De løper fra elendighetene i håp om å finne noe bedre. Jeg synes det er forferdelig å se hvordan disse jentene blir behandlet. Jeg synes det er helt uhørt. ”Sermonien” på slutten av sangen er bindende og skaper et felles håp mellom flere jenter som opplever det samme.

Til slutt vil jeg bare si at jeg synes det er svært bra at sangere synger sanger som dette. Sanger med en dypere mening og betydning.

Et dukkehjem - fra tekst til tegneserie

2008-02-05T01:59:00.000-08:00

I det siste har vi jobbet med medieadopsjon på skolen. Vi har sett på deler av manuset til et dukkehjem og tegneseireversjonen (første del og andre del) av samme episode. Når vi går fra en type tekst formidling til en annen er det ofte deler av teksten som detter vekk, eller at nytt blir lagt til. Det ser vi tydelig i denne sammenhengen.

Spesielt fra manus til tegneserie er at enn del av teksten blir byttet ut med bilder. Det er samspill mellom bilde og tekst som resulterer i at vi ikke trenger si "alt". Dersom vi ser på manuset i forhold til tegneserien, ser vi at alt det Torvald sier i første replikk er sløyfet fra tegneserien.

Ellers er språket i tegneserien mer modernisert og setningene er kortere. I manuset står det ”Klokken er ennu ikke så mange. Sett deg her, Torvald; vi to har meget å tale sammen.”, mens i tegneserien står det bare: ”Sett deg! Vi har mye å snakke om…” . Dette viser en stor forskjell på hvordan språket er kortet og modernisert.

Teksten er mer kompleks. Det vil si at den har mer nyanser i ord og handling. Vi må danne et eget bilde av personene og omgivelsene deres når vi leser teksten, i motsetning til om vi leser tegneserien. Men vil det si at vi ikke får med oss selve handlingen og går glipp av detaljene?

Noen detaljer går vi jo glipp av, men det har ikke så stor betydning. Vi er nemlig lært opp til, og kommer fra en kultur, der vi er lært til å forstå i sammenheng. Derfor trenger vi ikke bilder fra hvert eneste sekund historien pågår. Men det er allikevel viktig å ikke ta med for få inntrykk i form av bilde eller tekst.

Bevegelsen i historien om Nora og Torvald er den samme i tegneserien som i manuset. Vi følger den samme strukturen og handlingen. Og selv om tegneserieversjonen er kortere og mer modernisert bærer den ennå preg av en slags "gammaldags høflighet". Noe som jeg synes gjør tegneserien kjedelig og lite attraktiv.

Til slutt vil jeg bare nevne noen diskurser i tegneserie:

Fargenyanser skaper dybde og en følelse av det flerdimensjonale
Forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn
Realistisk – stilisert
”serieskaperen styrer det utsnittet av historien som vi ser”
størrelsen på bildene

"American Gangster"

2008-01-31T13:08:00.000-08:00

Her er en sammenligning mellom to filmanmeldelser av filmen "American Gangster" som jeg nettopp så på kino. Den ene er tatt fra VG, mens den andre fra NRK.

VG sin anmeldese er mye kortere enn NRK sin. Den fortelle kort og konkret om filmens innhold og handling. Deretter konkluderer de med en dom. Dommen er særdeles positiv og har sitat som: "Denne filmen har alt!" og "Kort sagt: Kan man spør om noe mer? Neppe!". Alt i alt var VG sin anmeldelse veldig positiv, ga filmen terningkast 6 og fikk deg til å ha lyst til å se den.

NRK derimot hadde en lenger og mer skeptisk anmeldelse. Den første linjen vi leser er: "Et spennende, vellaget og velspilt gangsterepos som sier mye om amerikanske verdier. Men noen ny "Gudfaren" er det ikke." Tross at de ga filmen hele fem stjener, snakker de mye om hvor amerikansk og klassisk filmen er: "I American Gangster, som så ofte i Hollywood-filmen, forføres vi til å heie på skurken", "I American Gangster, som så ofte i Hollywood-filmen, forføres vi til å heie på skurken" og "Moralen er tvilsom, men dette er den typen film amerikanerne virkelig kan lage". Anmeldelsen i seg selv er ikke like postiv som VG sin og du får ikke lyst til å se filmen på samme måte som når du leser VG sin anmeldelse. De fokuserer veldig på at Amerikan Gangster er en film som prøver å være like suksessfull som "Gudfaren" og "Scarface", men som ikke strekker til. Allikevel har de positive kommentarer i ny og ne, som: "American Gangster er flott, solid kinounderholdning av det blodpumpende slaget."

Min konklusjon er at VG sin anmelder likte filmen veldig godt, mens NRK er litt mer skeptiske.

Filmanmeldelse

2008-01-24T08:41:00.000-08:00

Å skrive en filmanmeldelse er mye mer enn å bare gi et uttrykk for sin umiddelbare mening.

Hva er egentlig en filmanmeldelse?
Vi hører jo om film fra så mange kanter – blant annet gjennom intervju med instruktører eller skuespillere i blader, radio og på tv, vi ser plakater, leser om filmer på nettet og hører om film gjennom venner. Allikevel utfyller filmanmeldelsen en unik rolle, nemlig som den offisielle autoritetsfylte, kritiske røsten.

Men fra avislesernes synspunkt er filmanmeldelser mer enn det. Blant annet:

Nyhetsformidling
Filmen oppfyller en rekke nyhetskriterier – for eksempel når den har premiere, om den handler om noe som skjer i leserens nærmiljø osv…

Kritisk forbrukerveiledning
Filmanmeldelsen legger fram og vurderer et produkt, som vil være tilgjengelig for leseren i mange år fremover.

Leserservice
Anmelderen er den som ser filmen først, og deretter rapporterer til publikum.

Underholdning
Det er ofte humor og underholdning i en filmanmeldelse – enten filmen er morsom og bra eller om den tvert i mot er kjedelig og dum.

Sladderfunksjon
Særlig den negative anmeldelsen, nedkrakingen, kvalifiserer seg som godt sladder.

Meningsfødselshjelp
En anmeldelse er en meningsytring, som leseren skal bruke til å delta i en kritisk diskusjon angående en film.

Visdoms- og informasjonskilde
Anmelderen stiller sin kunnskap til rådighet for leseren.

Hva inneholder en filmanmeldelse?

- Referat
Eller opplevelsesrapport om du vil. Her skal du gi informasjon om hva filmen handler om uten å røpe for mye.

- Perspektivering – sjanger (sammenligne i forhold til sjangeren/filmer som ligner)

- Karaktisering
En tolkning eller analyse av filmen

- Vurdering
- Subjektiv
- Objektiv

Typisk for en filmanmeldelse er ikke at alle punktene står hver for seg, men de flettes lett sammen og blir en sammenhengende tekst.

Aktivt verdivalg

2008-01-13T05:14:00.000-08:00

Hver dag tar vi valg. Noen legger vi godt merke til, mens andre er mer ubevisste. Vi mennesker har et aktivt verdivalg. Det vil si at vi selv velger hvilke valg vi vil ta. De valgene vi tar får konsekvenser i framtiden, og det er derfor det kan være vanskelig å ta en avgjørelse i forhold til dette. Du skriver historien om livet ditt med de valgene du gjennomfører. Og det vil jeg kalle litt av et press!

Etter som du blir eldre lærer du gradvis hvordan du skal takle valg. Selv om det ganske lenge er foreldrene dine som tar de fleste. Du lærer hva som er rett og galt. Og siden du vet det, kan du ta de rette valgene. Ettersom du blir eldre legger foreldrene dine mer vekt på at du skal klare å ta dine egne valg. Og det er ikke alltid like lett. Ett dumt valg kan føre til flere dumme. Og ett godt valg kan føre til flere gode.

I ungdomsårene maser de voksne om at du må tenke godt gjennom ting, før du tar de valgene du tar. De legger stor vekt på utdannelse, venner og forholdet til alkohol og røyk. Det er fordi akkurat disse tingene påvirker framtiden din mye. Den utdannelsen du tar vil få en del å si i hvordan økonomien din blir. Det blir sagt at du blir likere de du er sammen med. Og da har jo vennene dine en viktig rolle.

Når du har tatt et valg er det ganske viktig å stå for det. Det er sjelden mulighet til å angre seg og velge noe annet. Ofte er det vanskelig å stå for valget ditt dersom du er alene om det eller om du er med i en minoritet. Det er lett for å bli press til å ta det samme valget som flertallet. I slike tilfeller tror jeg likevel det er lurt å stå for det du har tatt. Tar du de samme valgene som alle andre, blir framtidene deres likere. Og hva er vell gøy med å ha en framtid lik alle andre? Det er en mening med at alle mennesker ikke er like!

Ikke alle valg er like store og meningsfulle som valget av utdanning, venner osv... Du gjør mange små valg hver dag. Og de valgene du gjør i dag, får konsekvenser i morgen. Det kan være motiverene å tenke på når du velger å smile til en medelev i steden for å være negativ og sur.

Selv synes jeg det er ekstra vanskelig å ta valg nå. Det har nok noe med at de valgene jeg tar i ungdomsårene legger grunnlaget for hvordan livet mitt blir når jeg er voksen. Jeg vet at jeg har et aktivt verdivalg, og at jeg selv må ta følgene av valgene jeg tar. Det er litt skummelt at foreldrene mine ikke lenger bestemmer, men det er jeg. Jeg må selv bestemme, og gjør jeg feil er det mitt problem. Heldigvis går det an å få rettledning og rådgiving. Jeg skal tenkte nøye gjennom omgivelsene og valgene mine før jeg tar noen. Det går bare ann å leve livet en gang, så jeg skal være påpasselig med hvordan jeg velger å leve det! Jeg stoler på Gud!

Jeg vil ha nye klær nå

2007-12-12T08:30:00.000-08:00

Julenissen

2007-12-12T04:55:00.000-08:00

Noe jeg har tenkt litt på i det siste, er hva julen egentlig handler om. Historien om Maria og Josef og at Jesus ble født. Mange forbinder jo jul med julenissen, og jeg har undret meg over hva julenissen egentlig har å gjøre med jul. Er det en sammenheng mellom den og bibelhistorien? Jeg kom frem til at: nei, det kan den vel ikke. Men jeg skal fortelle deg en liten ting. I fjor på denne tiden hadde vi prøve i tysk, om St. Nikolaus, som etterhvert har blitt julenissen. Og hans tittel var faktisk Bischof Nikolaus von Myra (Myra er en by i Tyrkia). Hvorfor ble han en helgen? Det kan jeg fortelle deg.

Et år ble en avling av korn helt ødelagt. Det ble hungersnød. Og det va ikke noe mat igjen. Ungene gren og skrek etter mat, men konene hadde ikke korn de kunne lage brød av. En dag kom det et skip i fra et ukjent land. Skipet var lastet med masse, masse korn. Biskop Nikolaus spurte kapteinen om de kunne få litt av kornet. Men da sa kapteinen at alt kornet var veid, og at de ble straffet dersom de ikke hadde med seg like mye når de kom fram der de skulle. Da sa biskopen at han kunne love kapteinen at uansett hvor mye korn de fikk, så skulle det være like mye korn igjen på båten når de la t kai der turen va slutt. Kapteinen så på alle de sultne ungene og tenkte at uansett hva som skjedde med han så skulle han gi korn til disse folkene. De lastet på land så masse korn at det kunne vare heilt til neste avling. Folket takket Gud for at de hadde Nikolaus som talsmann. Ved avskjed sa biskopen til kapteinen at han ikke trengte å være redd, for han lovte at i Guds navn skulle han ha så masse korn så han trengte når de kom frem. De reiste av gårde.

Når de kom frem t kaia der de skulle legge til, og veide kornet, var det like masse korn nå som da de reiste avgårde. Folk snakket seg i mellom og de sa at biskopen virkeligt va en hellig mann!

Jul og reklame

2007-11-29T03:58:00.000-08:00

En dag jeg kom hjem fra skolen, satte jeg meg ned ved kjøkkenbordet for å spise middag. Med det første jeg satte meg la jeg merke til en bunke med utallige reklameblader og foldere. Det er helt utrolig hvor mye post det kommer i løp av desember måned. De er røde, grønne, hvite, lilla, sølv og gull, julens egne farger. Det er noe eget med dem. Ett minne om jul. Mange mener reklame er negativt og at det påvirker en alt for mye. Men er ikke det hele cluet med reklame?

Jeg må innrømme at jeg har tittet i nokså mange reklameblader i år. Jeg hadde nemlig ikke peiling på hva jeg skulle ønske meg til jul. Nå derrimot har jeg klart å ruske sammen enn del og laget en ønskeliste. Det er utrolig hvor mye det finnest på markede; mobiltelefoner, Mp3-spillere, møbler, spill, konfekt osv. Du kan ønske deg utallige ting, men alikevel er det vanskelig å finne på hva du vil ønske deg. Er det fordi vi lever i en verden der alle har alt?

Mor sa til meg at det var så vanskelig å kjøpe julegaver. Ungene nå til dags har alt de trenger. Det er nesten umulig å bare gå ut å kjøpe noe. Du må vite hva de ønsker seg eksakt. Og så kjøpe dette. Men hva blir morroa da? Dersom du vet hva som skjuler seg bak det flotte innpakkningspapiret til hver eneste en av gavene. Jeg selv synes det er litt dumt når jeg vet hva jeg får til jul. Det er mye kjekkere viss jeg kan åpne en gave og bli glad og overrasket over det jeg får.

Jeg vil altså konkludere med at reklame er koselig og nyttig, spesielt nå i juletidene, og at julegavene burde bli mer en hemmelighet, slik som før i tida!

Damene først?

2007-11-14T05:05:00.000-08:00

Jeg irriterer meg temmelig mye over denne og de nyere Bohus reklamene. De nye reklamene fremstiller kvinner som patetiske, undertrykte husmødre som må ha mannens tillatelse for å kjøpe et nytt bord, en ny stol o.l. Mens i denne reklamen sier de at vi bare kan drite i mennene. Innredning handler om oss kvinner. Er ikke det det vi kan kalle en motsetning?

Nå fremstiller plutselig Bohus' reklame menn som uinteresserte, dumme individer, som hverken vil eller klarer å tenke på fornyelser i hjemmet. Det er jo helt idiotisk. Jeg tror menn nå til dags både har god teft og god interesse for slike tema. De er opptatte av å ha det nyeste og stiligste til hjemmet. Hva er det da med reklamemakerne som må ty til disse 50-talls klisjeene?

Nå som det er så mye snakk om likestilling. Hva med denne situasjonen? Dersom kvinner hadde blitt fremstillt på samme måte i en reklamesituasjon, hadde den blitt fjernet glatt på grunn av diverse ombud og forkjempere.

Mange menn liker å fremstille seg som gentlemenn. Jeg tror at i de fleste tilfeller, vil en mann lytte til en eventuell "bedre halvdel" i en innrednings situasjon, men det betyr hverken at denne bedre halvdelen skal bestemme alt, eller at mannen er likegyldig.

Min teori på denne reklamen er at menn nå vegrer seg for å gå på Bohus å handle dersom de skal ha noen nye innrednings objekter. Og det av den enkelte grunn at Bohus virker mannefiendtlig. I et samfunn av stadig flere enslige, der mange av disse enslige er menn, kan jeg ikke forstå at en slik overdrevet kvinnerettet reklame kan gi god butikk for Bohus.

Grandiosa Full Pakke - ikke til barna

2007-11-10T05:29:00.000-08:00

Reklamen for Grandiosa Full Pakke ble en sikker slager. Spesielt reklamesangen ble veldig populær. I april i år ble ”Hits for Kids 17” sluppet ut, med pizzasangen som det første sporet på platen. Platen har solgt over 48.000 eksemplarer og det gleder pizzaprodusenten Stabburet.

Sangen ”Full Pakke” er skrevet av låtskriver Lars Kilevold, og ble gitt ut på singel i forbindelse med lanseringen av Grandiosa-versjonen med samme navn. Informasjonssjef Robert Rønning i Stabburet sier at låten selvfølgelig er gitt ut med deres samtykke, og at de gleder seg over at den gjør så bra.

Forbrukerombudet derimot er kritiske til pizzasangen.
- Når du får alle ungene til å synge Grandiosa-låten, er det sterk og virkningsfull merkevarebygging, sier fungerende forbrukerombud Frode Elton Haug til Dagens Næringsliv.

Grandiosa pizzaen figureres både på plata, som første sang og på cd-coveret, og i TV-reklamen. Det er her forbrukerombudet styrer sin begeistring. Årsaken til dette er at Grandiosa pizzaen kategoriseres som usunn mat. Generelt er ombudet kritiske til virkemidler som bidrar til at barn vil kjøpe usunn mat (ett godt eksempel er alle lekene som selges i de såkalte ”sunne” frokostblandingene).

Forbrukerombudet ønsker egne retningslinjer i markedsføringsloven når det gjelder reklame for usunn mat rettet mot barn, og får støtte av organisasjonen Barnevakten.

Daglig leder Øystein Samnøen i Barnevakten mener dette er produktplassering i en underholdningsinnpakning, og vil ha en innskjerping av markedsføringsloven.

I Storbritannia ble det ved årsskiftet innført forbud mot tv-reklame for godteri, pizza og annen junkfood.

Et tilsvarende forbud kan bli innført her til lands, når markedsføringsloven skal behandles på nytt nå i høst av Barne- og likestillingsdepartementet.

Kilder:
http://www.nrk.no/programmer/tv/fbi/1.3108001
http://www.kampanje.com/reklame/article146325.ece

Spørsmål

2007-10-24T03:17:00.001-07:00

Hva er en normal overskrift til en romananalyse?

Slutt

2007-10-23T08:35:00.000-07:00

Ja, nå er jeg ferdig med boken og har begynt å skrive på romananalysen.

Side127 til side 176

2007-10-17T12:34:00.000-07:00

I dag begynte jeg å lese på del 2. Her fikk jeg også først møte Torunn (som jeg nå vet er dattera til Tor) og "bli kjent" med henne. Hun bor alene og er veldig interessert i hunder. Hun driver med dresurkurs og dersom det er problem med en hund som er stengt inne, bundet fast til en stolpe eller forlatt av eigeren er det hun de ringer til. Når hun får telefonen fra Margido om at farmoren ligger på sykehuset innlagt for slag er hun veldig usikker på om hun skal reise eller ikke. Farmoren vet nok knapt at hun er født. Torunn har aldri møtt famoren sin før. Og faren Tor har hun bare møtt en gang.

Tilslutt bestemmer hun seg for å reise, og oppholdet blir annerledes en forventet. Etter en stund trivs hun i fjøset med den stamme lukta og alle grisene. Grisungene er de søteste "dyrebabyene" som finst. Finere enn små pusekatter og valper. Allikevel planlegger hun å reise hjem på torsdagen, to dager etter ankomst. Men når hun ringer for å bestille fly er det ikke plass på flyet og hun må vente til tidligest fredags ettermiddag.

Jeg får også møte Erlend igjen. Den yngste broren som bor i København sammen med Krumme. Han er også i tvil om han skal ta turen til nord for å se moren sin en, antageligvis, siste gang. I hans hode hadde alle dødd for 20 år siden. Han vurdere å bare si at han reiser, men å egentlig ikke gjøre det...

Del 1

2007-10-16T08:57:00.000-07:00

Ja, da var jeg ferdig med del 1 av boka. Det er tydelig at forfatteren har brukt den første delen av boka til å beskrive de tre hovedpersonene slik at leseren skal bli bedre kjent med de før boka fortsetter.

I dag har jeg lest om Tor, den eldste av brødrene. Han er grisebonde og bor sammen med mora og faren. Mens han er opptatt med grisene som skal føde er mora syk og faren snakker han nesten ikke med. Han tror mora bare er litt syk og tar det ikke på alvor før hun ikke klarer å snakke. Da blir handlingen akutt og de reiser rett til sykehuset. Moren har fått slag. Tor ringer da til brødrene sine (som vi allerede har lest om at skjer) og òg barnebarnet til mora, som vi ennå ikke vet hvem er datteren til.

Side 44 til side 75

2007-10-03T08:31:00.000-07:00

I dag har jeg lest kapittel 2 i boken. Dette kapittelet handlet om Erlend. Den mellomste broren. Det viser seg at han er homofil og lever sammen med Carl Thomsen, med kallenavnet Krumme, i byen København. Om tre måneder fyller Erlend 40 år. Dette ser han på med skeptiske øyne, 40, tenk, 40 år! Han finner ut at det er nå det er på tide å lyge om alderen, men viss han gjør det går han jo glipp av det store selskapet han allerede har begynt å planlegge. Erlend og Krumme holder i disse tider på å forberede et juleselskap med 16 inviterte. Erlend har ansvar for detaljene og det liker han. Han jobber tross alt som vindusdekoratør.

Det siste jeg får vite før dette kapittelet tog slutt lignet på det som Margido opplevde. En telefon som omhandlet moren. Det er Krumme som har tatt telefonen og gir den videre til Erlend. Han visste ikke en gang at Erlend hadde en bror…

Berlinerpoplene

2007-10-02T04:53:00.000-07:00

Av Anne B. Ragde

Anne B. Ragde debuterte i 1990 med romanen En tiger for en engel, og har senere utgitt flere romaner og novellesamlinger. Hun har også skrevet flere bøker for barn og ungdom, og for biografien Sigrid Undset (2001) ble hun tildelt Brageprisen. For Berlinerpoplene (2004) fikk hun Riksmålsforbundets litteraturpris, og for Eremittkrepsene (2005) ble hun tildelt Bokhandlerprisen og Den norske leseprisen. Disse to romanene ble en stor suksess med et samlet opplag på 500.000, og de skal utgis på en rekke språk, bl.a. engelsk, tysk og italiensk. Berlinerpoplene er satt opp som teaterstykke på Trøndelag Teater og filmatisert for TV.

Tre svært ulike brødre samles rundt morens dødsleie. Eldstemann Tor driver slektsgården, Margido eier et lite begravelsesbyrå, og Erlend jobber som vindusdekoratør i København. De har ikke sett hverandre på mange år, og møtet blir skjebnesvangert for dem alle tre.

Berlinerpoplene er en roman om å forsøke å rive over røttene sine, bare for å oppdage at de stikker dypere enn man trodde. Og om plutselig å avdekke røtter man ikke ante fantes.

- fra baksiden av boken

Etter mange anbefalinger bestemte jeg meg for å ta fatt på boken Berlinerpoplene under dette leseprosjektet. Jeg glede meg til å komme lenger i boken. Til nå har jeg kommet til side 44, og det er her den virkelige handlingen starter. Helt frem til nå har jeg følget Margido under hans oppdrag som arbeider i et begravelsesbyrå. Ett tragisk selvmord, fasadene Margido må leve med og trøsten folkene rundt han søker. På den siste siden av kapittelet får han en telefon av storebroren Tor som han ikke har hatt kontakt med på lenge. Tor forteller han at moren deres ligger på sykehuset på grunn av slag. Margido bestemmer seg for å reise inn til henne.

Jeg gleder meg til å lese videre og se hva som hender!

"Stemmerett for alle"

2007-09-11T05:53:00.000-07:00

I dag har alle norske statsborgere over 18 år stemmerett. Det er de som bestemmer hvem som styrer landet vårt og hvordan det blir styrt. Dette er en stor oppgave. En oppgave den norsk befolkningen deler. Spørsmålet er egentlig: hvem er den norske befolkningen?

Ved stortingsvalget i 2005 var det 3 424 296 personer som hadde stemmerett. Totalt var det 77,4% av disse som faktisk valgte å bruke stemmeretten sin. Det vil si at det var 773 890 personer som ikke stemte ved valget. Er dette personer som ikke bryr seg om politikk? Eller er det personer som er usikre på hvilket parti de er mest enige med? Dette er det ikke lett å gi noe svar på, men det som er helt sikkert er at det norske demokratiet, stemmerett og en rettferdig fordeling av makten er avhengig av at den norske befolkningen bryr seg om politikk.

Jeg som er en vanlig oppdatert 16-åring har ikke begynt å sette meg inn i den norske politikken før nå. Det er nå jeg begynner å bygge opp det grunnlaget jeg en dag trenger når det er min trur til å stemme. Og slik tror jeg de fleste på min alder har det. Hvordan ville da samfunnet bli, dersom stemmeretten skulle senkes til 16 år? Hvor mange useriøse stemmer ville ikke da kommet inn? Dersom 16 år skal bli grensen for å kunne stemme, mener jeg at den yngre befolkningen i Norge burde få mer politisk undervisning og opplæring i grunnskolen.

KrF

2007-09-04T00:30:00.000-07:00